Viva Barca!

Forestill deg at du er i en stappfull øl-stue, en av Barcelonas største med sine 2000 kvadratmeter. Stedet er fylt av ihuga Barca-fans, og stemningen er så tykk at det nesten er vanskelig å puste. For det er ikke et hvilket som helst lag som møter Barca denne kvelden, det selveste erkefienden; Madrid.

Vi ankommer stedet to timer før kampen begynner, og på slaget syv når dørene til Oveja Negra åpner. Den lille avdelingen med ureserverte bord blir straks fylt opp. Deretter er det bare bord til de som har bestilt og betalt flere måneder i forveien. Vi var heldige! De som hevder å ha bord nå, vil bli fulgt av en vakt inn i lokalet til det påståtte bordet, og hvis det viser seg å være fiktivt er det rett ut igjen.
Stemningen er topp og to timers ventetid går fort unna ved hjelp av sang og sangria. Fløyta går, første omgang starter. 45 minutter går med til intense studier av hemningsløse spanjoler og ordlære av den typen man ikke finner i bibelen.

Til pause står det 2-0 til hjemmelaget, og man kan ikke beskrive øl-stua som noe annet enn en stor fest. Nye runder med sangria, sang og heftige diskusjoner. De fleste er skjønt enige om dette er vakkert! Så startet andreomgang hvor Barca fortsetter å briljere. Det nærmer seg slutten av kampen, 4-0 til Barca og alle venter på det siste målet som ville avrunde det hele så vakkert. 90 minutter har passert. Barca er kveldens soleklare vinner, og folk står og synger og danser. Da den fantastiske scoringen 5-0 finner sted på overtid tar det helt av! Folk hopper opp på bordene, hyler, skriker, klemmer både venner og ukjente, danser, drikker, søler, faller, opp igjen på bordene og på hverandres skuldre, og det meste synes å være uten for all kontroll.

Etter en times tid forlater vi Oveja Negra, og setter kursen for sentrum. På vei til metroen ligger samtlige kjøretøy på hornet, og folk henger ut av vinduene og skriker og skråler. Vi er del av en mindre gruppe på rundt femti som synger og danser oss i retning metrostasjonen. Vel nede under jorden møter vi hundrevis av likesinnede som fyller metrovognene med sang, dans og drikking. Feiringen fortsetter ned over La Rambla, inn på en nattklubb, og ender ikke før seiersnatten begynner å lysne engang godt utpå morgenkvisten.
Det lukter svidd i Barcelonas morgentomme gater. Men ingen grunn til bekymring, det er bare Madrid som brenner...